Foto: privat
Denne ørreten ble tatt i fluesonen i Hemsila i sommer, et påfallende flott eksemplar på 1,8 kilo. Ved nærmere ettersyn er det liten tvil om at fisken verken er født eller har hatt sine første leveår i elva. Fettfinnen er klippet og ryggfinnens form bærer tydelig preg av et liv i oppdrettsanlegg.
Vi er mange som har trodd at fiskeutsettinger var historie i Hemsila. I filmen: ”Catch & Release – veien til ørretmekka?” påstår jeg at dette var noe en gradvis sluttet med i forbindelse det nye gjenutsettingsregimet på begynnelsen av 2000-tallet. Denne oppfatningen hadde også NINA, som gjennomførte telemetristudien filmen forteller om.
Så har imidlertid ikke vært tilfelle. Utsetting av såkalte turistfisker (3-åringer) i Hemsedal sentrum og til en viss grad i Grøndøla har tydeligvis foregått siden og foregår fortsatt. Senest i år ble det satt flere hundre slike fisker.
Klassisk ryggfinneslitasje fra et liv i settefiskanlegg
Ørreten på bildet tyder på at noen av disse har stukket nedstrøms og klart å etablere seg i konkurranse med villfisken i fluesonen. Den er dermed interessant på mange måter, ikke bare som et vitne om at Hemsila ikke er så ”ren” som det er gitt uttrykk for og som den selges som.
Åpenhet rundt fiskeutsettinger er forutsetningen for diskusjonen rundt temaet. Hemsila har fremstått som et meget interessant eksempel i denne debatten.
På hjemmesidene til Hemsedal Fiskeforening, som har skiftet navn til Hemsedal Elveeierlag, er det følgende å lese om utsetting av store fisker under headingen «Informasjon om tiltak utenom fluesonene i Hemsil»
«Sentrumsnære områder, slakterihøla, høla ved Moen Camping, høla ved skiheisbrua og hengebrua på Tuv.
LN
