TIDLIGE GYTEVANDRERE 1

onsdag 01. september 2010 15:57

Det høstes. Han-ørretene har i flere uker kjente det sprenge i gonadene og er mer opptatt av den kommende gytingen enn å spise.

Fiske på tidlige gytevandrere er et velkjent fenomen på Hardangervidda, og ble beskrevet i fiskelitteraturen allerede før krigen. Da som nå, er dette fisket noe av det mest spennende du kan oppleve – hvis du treffer.

Det gjorde Liv Landmark (bildet). 14 ørreter med en vekt på 20 kilo på under to døgn må vel kalles storeslem – for en dame (en av de ytterst få, sånn er det bare). Liv begynte å fiske med flue for halvannet år siden, godt assistert av viss pølsemaker, som tydeligvis har bidratt til bratt læringskurve!

Nilssen

HAVABBOR

tirsdag 31. august 2010 09:13

Den første og eneste gangen jeg har fisket havabbor i Oslofjorden, var sammen med Bård og Nilssen i forbindelse med at vi skulle lage et program fra Egypt om fiske etter Nilabbor i Nassersjøen.

Vi dro ut en tidlig morgen i september i Bårds nye Buster, la oss til et sted vi hadde fått tips om av havabborekspert Runar Kabbe, og kastet inn mot land med synkesnøre og store Deceivers.

Ingen tegn til aktivitet i overflaten, blikk stille og sol. Vi hadde hørt at vi måtte bruke begge henda når vi trakk inn, at havabboren krever høy fart på flua. 

Der og da følte jeg at det var noe av det dummeste vi noen gang hadde gjort – hvilket ikke sier så rent lite.  

På det femte kastet smalt det på noe digert, og det som hang fast i den andre enden av snøret, kjempet på en helt annen måte enn noe annet jeg hadde hatt på før i Indre Oslofjord.

Da jeg til slutt fikk den opp – etter en episk kamp mellom fisk og mann - viste det seg at det var en havabbor på 3,7 kilo. Veid og kontrollveid. Ingen tvil.  3,7 kilo. Noen begynte å hviske om at det muligens kunne være Norgesrekord.

Da jeg skulle holde prydfisken opp foran kamera, stakk jeg meg på ryggfinnen og mistet den i vannet. Nilssen ble forbannet, Bård lo, og jeg var forvirret.

Det var en fantastisk fisk, ingen tvil om det, men alle omstendighetene rundt fangsten var bare kaos og tøys.

Heldigvis var det en aller annen løgnhals på Vestlandet som hevdet at han hadde fått en havabbor på nesten fem kilo noen uker etterpå, så jeg slapp å tenke mer på at jeg en stakket stund, muligens, hadde Norgesrekorden i havabbor på flue.

Jeg skjønte umiddelbart at jeg aldri i verden kunne toppe den fisken, at jeg hadde nådd toppen som havabborfisker etter fem kast. Derfor har jeg aldri fisket havabbor igjen.

Og hvorfor forteller jeg denne historien nå, fem år etter – jeg som alltid irriterer meg over andre som skryter av hvor stor fisk de har fått?

Fordi nå er det havabbortid. I hvert fall ifølge meg. Kom dere ut, sett fart på flua, fisk opp store fisker, slipp dem ut igjen.

Eller kanskje forteller jeg den fordi jeg føler at jeg ikke fikk den anerkjennelsen jeg fortjente den gang?

Vanskelig å si, jeg velger å tro at det kan være en kombinasjon.

Lenth

TIL MINNE OM PER

mandag 30. august 2010 09:07

Da jeg var på vei til skogs fredag, fikk jeg den triste meldingen om Per Tørmoen sin bortgang.

Jeg møtte Per i 1992 under arbeidet med den første årboka til Oslomarkas Fiske Administrasjon. Vi skulle lage en reportasje om OFA`s arbeid og fisket på Krokskogen. Per var med som kjentmann og ville vise sine hjemtrakter fra sin beste side. Da vi våknet lørdag morgen, holdt han stolt fram en kilosørret han hadde overlistet i nattemørket. Han og fisken ble forsidemotivet på OFA`s kartbok og behørig omtalt i årboka.

Det skulle ikke bli siste gangen Per pranget forsiden av et fiskemagasin. Hans iver og intensitet førte han land og strand rundt, etter hvert også til andre siden av kloden.

Som fluefisker, journalist og forfatter, var han en av de ledende skribentene innen norsk fiskelitteratur de siste 15 årene. Hans bøker og artikler har vært til stor inspirasjon og glede for alle oss som delte hans dragning mot ørretfiske.

Vi lyser fred over hans minne.

Nilssen

ETTERLYSNING

torsdag 26. august 2010 14:21

Aldri la fiskeutstyret ditt ligge i bilen over natta. I dag tidlig var bakruta mi knust, og hva var det eneste tjuvradden hadde fått med seg: Fiskeveska!

Fluestenger til minst 12 lapper + spyleveske og andre lett omsettelige varer (eksempelvis gassbluss og en lett zeiss-kikkert) lå igjen innhyllet i finkornet glass. Det lukter sabotasje. Kanskje er det saltindustrien som vil gi meg et pek, etter gårdsdagens blogg, som forøvrig er behørig kommentert i en mail fra en leser, som mener jeg er lurt trill rundt av pakistanske lurendreiere og alternativindustrien http://skepsis.no/?p=903http://skepsis.no/?p=903

Men muligheten for vinningstyveri er selvsagt også til stede. Så møter du en pusher i Oslo-traktene, som tilbyr godt brukte Markafluer fordelt på fire bokser, kliss nytt Sulfix fortomsmateriale i serien 3x til 6x (monofilament og fluorkarbon) en fluesnelle med solgult wf6 –snøre (loomis), negleklipper, et kinderegg med gråhvitt ristepulver (til forveksling likt forbudte narkotiske substanser), et blodig målebånd eller en fjærvekt til 1,5 kilo - ja da kliner du til vedkommende, rasker til deg chestpacken varene ligger i og løper det du kan, mens du ringer politiet (først) og meg.

Dusør utloves for tips som kan oppklare saken.

Nilssen