12. mai
Mens naive, våryre Nilssen har virret hvileløst rundt i sitt kjære Østmarka og bannet og svertet over at våren ikke er kommet skikkelig i gang, har jeg sittet på kontoret med koppen full av knert og magan full av is og brukt mye tid på Internettet, et medium jeg tror er kommet for å bli.
Da jeg på mandag søkte JAZZ + FLUEFISKE på Google, som jeg har for vane å gjøre, ramlet jeg over bloggen www.jazzandflyfishing.com, der den sløye gitaristen Håvard Stubø fra Narvik kroker og lander et prakteksemplar av en ørret på drøye kiloen i øvre dammen i Frognerparken. Sjuke ting skjer hele tiden, og alle kan jo ha flaks, men det virket som den velkledde fyren bare tok noen få kast, noe som kunne tyde på at det svømmer fryktelig mange fisker der ute i det gjørmete vannhullet.
Broren til dama mi, som er vokst opp rett bak Monolitten, har alltid mast om alle de enorme ørretene han og kameratene hans har dratt opp på mark i Frognerdammen i årenes løp – teorien hans gikk på at fisken ble så stor på grunn av det jevne tilsiget gjennom vinteren av gammelt kneipbrød kastet i vannet av andematende Frogner-fruer – og jeg har ledd overbærende, nikket og sagt: ”så fint”, men tenkt: stakkars mann, dette er trist, jeg liker deg selv om du ikke har fått svære ørreter i Frognerparken, du trenger ikke lyve.
Men her var det altså ting som tydet på at svigerbror hadde snakket sant, og etter alle disse årene bestemte jeg meg for å dukke litt ned i materien. Slik gikk det til at årets første fisketur ble lagt til Vigelandsparken midt i Oslo by.
For å dokumentere hendelsen fikk jeg lurt Nilssen inn til byen, og tvang han motvillig med for å dokumentere min forhåpentligvis første ørretopplevelse dette året.
Syke ting kan virkelig skje! Følg med.
Lenth