17.mai


Fuck informasjonshelvete! Mobiltelefon, web, sosiale medier, you name it. Det er umulig å ikke bli berørt, forstyrret, ja nærmest jagd til skogs av meldingene, som tikket inn i løpet av 17.mai: ”630 gram i Hauksjøen-maur”. ”Kanakkas myggvaking i Lengdevan”. ”Marginataduns i hopetall på Hurumlandet”. ”Ikke et vindpust. Kanonføre”.

For første gang på 15 år ble nasjonaldagen tilbragt i byen, ikke i skogen. For en gang skyld familielunch og sosialt samvær. Dagen før bikket jeg halvkiloen i Østmarka på tross av 110% luftfuktighet, frisk bris fra øst og minimal aktivitet i overflaten. Jeg hadde all grunn til å være fornøyd, men etter som mandagen dro seg mot ettermiddag, ble været bare mer og mer fishy. Parallelt med at flaggene inntok vertikalen, ble jeg fjernere og fjernere i samtalene; tittet mer ut av vinduene enn på samtalepartnerne.

Kl 18 var det nok. Jeg bare måtte ut. Julie hadde kjent lusa på gangen et par timer. Jeg kjente irritasjonen. Ikke alvorlig. Hun kjenner meg for godt til å ta min mangel på tilstedeværelse ille opp når det drar seg mot midten av mai. Det hjelper lite å bli grinete på en fluefiskekjørt ektemann, som er innendørs på årets mest fishy dag etter verdens kjiiipeste mai.

 

 

–       Du kan jo bli med… Vi kan jo bare ta en spasertur opp til Åklungen…?

Det glapp ut av meg uten å tenke over at svaret kunne bli positivt. Hun visste godt at det jeg ønsket var å hive meg på sykkelen raskest mulig å tråkke det jeg maktet opp bakkene fra Sognsvann.

–       Ja hvorfor ikke… !

Provokasjon eller ikke. Jeg var fanget, kunne ikke trekke meg, måtte omfokusere, erkjenne at iallfall marginatakjøret ville glippe. Men mygg kunne det bli. Vegard meldte om steady myggspisere på i nordøst på tisrsdag. Og kvelden var varm. Sørget jeg for at Julie fikk med I-poden, ville jeg ha minst en time, kanskje to.

Åklungen lå som et speil i solnedgangen, uten at overflaten ble brutt en eneste gang. Men det gjorde ikke en verdens ting. Bare å konstatere at det ikke var fisk oppe var nok til ikke å får brokk, hjerteinfarkt eller noe tilsvarende.

I formiddag sprellet årets første døgnfluefangete Østmarksfisk fet og trinn i hoven: 650 gram på en stripende Marginata dun. Yessss

Marerittet er historie folkens. Yr og Storm kan ikke bomme på været kommende uke. Dager og uker med kald nordavind er over. I helgen gikk isen på de siste sjøene nord i Marka. Lokket er tatt av kjelen. Festen kan begynne. Forbered dere på multihatch. Maur, døgnfluer og mygg er på matfatet. Pinsen lover godt!

Og for deg som skal tilbringe den i urbane strøk: Følg med på ogBloggTV fredag. I morgen tester vi nye gromsteder innenfor ring 3. Jazzisten er klar. Det samme er Lenth.

Nilssen