Så skulle jeg også oppleve det mange har klaget over denne sommer: Mangelen på insekter og fraværet av vak.
Etter at stanga hadde ligget på hylla siden 1. juli, åpnet jeg årets høstsesong i Romeriksåsen forrige fredag. 16 grader i vannet, varierende skydekke, flotte vann, ja i det hele tatt; finfine forhold. Men hvor var fisken? Etter en kort vakperiode på morgenen, ble det stille, og i timene fra 11 til 15, så vi til sammen fem vak.
Ikke mange vakene å se på Romeriksåsen forrige fredag (Foto: Trygve Poppe)
Nettopp tilbake fra fire døgn i Østerdalen. Fiskedagboken min oppsummerer det samme: Fishy forhold – skiftende fra sol til regn til sol til lett overskyet. Lite vind. En marginal døgnflueklekking fra kl 13.30 til 15.00 tirsdag (cleon simile ?). Tre, fire fisker oppe i nye og ne. Med unntak av et og annet plaskevak langs sivkantene utover ettermiddagen og kvelden, var det ikke antydning til vakende fisk før torsdag ettermiddag; en langtynn ørret som virvlet i overflaten to ganger før jeg lurte den.
Et av fjellvannene hvor det vanligvis vaker på slike forhold i slutten av august.
Jeg måtte ty til nattens gjerninger for å få kickstarten på årets høstsesong, ikke finfiske etter vakende ørreter, som super i seg maur, 2. generasjons døgnfluer, stankelbein eller andre insekter som kan forventes på gode forhold i slutten av august.
Hva har skjedd? Har den intense tørkeperioden i sommer «svidd vekk» landinsektene? Har høy vanntemperatur og lav vannstand i elevene slått knock out på de akvatiske insektene?
En av årets Lars&Lars -kvelder på Revir vil bli viet dette temaet. Entomologene skal inviteres for å fortelle hva man vet (og ikke vet) om disse livsviktige spørsmålene for oss fluefiskere.
