«Vinden er fluefiskerens verste fiende». Hvor mange ganger har jeg ikke meg selv si denne setningen. Selvsagt er det noe i utsagnet. MEN, myten fikk seg en skikkelig styver da fiskekompis Knut sendte meg denne rapporten fra sine opplevelser i skogene nordøst for hovedstaden mandag – en av årets mest vindfulle dager på Østlandet:
, det kan være flott høstfiske selv om det blåser katter og høyballer.
Ved hjelp av litt lokalkunnskap og et kart kan man lett forestille seg hvor det kan være mulig å finne vakende fisk. Problemet er ofte at det bør være nærmest vindstille for at auren skal begynne å vake på fjærmygg & diptera.
Men topografien rundt vannene former vinden, og det er ikke alltid forholdene er slik som forventet, når du kommer frem til vannet.
Nå på mandag var jeg rundt på mange vann, men vinden tok tak over alt. Til slutt fant jeg et lite område, som var i le for nordavinden. Her var det en vanvittig aktivitet med mange vakende fisk. Det var ikke enkelt da ørretene vaket tett på land hele veien, og ett sted må man jo stå for å kaste.
Det ble å plukke en og en fisk knestående av de som var nærmest, og det gikk bra selv om det ble mye støy av 38, 39, 41 og 43cm kjempende ørret. Alle ble tatt på en CDC mygg.
Myggfiske er GULL!
Hilsen Knut H
