Mange store og mørke prikker. Flatt hode og et gap som vitnet om rovfisk. Årets første skikkelige ørret var av gjeveste slaget.
Jeg mener fortsatt at skikkelig møkkavær i begynnelsen av mai er gull for fjærmyggklekkinger og vakende ørreter. Men det finnes en øvre grense for drittvær: To varmegrader, panserregn fra morgen til kveld uten opphold og vindrosser med frisk bris i kastene fra alle kanter, er nok i meste laget både for fjærmygg og ørret, iallfall for å vise seg i overflaten.
Men i nøden spiser fanden fluer. På tampen av uka som gikk klarte ikke rakkeren på bildet å motstå fristelsen av en stripende kjempeflue med fleksende gummibein stripet og rykket i den oppjagete overflaten langs land.
Tsjernobyl anta. Gummiflua som har en usedvanlig triggende effekt på store ørreter. Fiskes stripende og rykkvis og egner seg best på en rufsete overflate
Med sine 1,85 kg ble møkkaværsfisken en verdig leder av årets skogsørretsjakt 🙂
