Utosen på Nedre Skjærhøl på lav vannstand
Fra styreleder og sekretær i Øvre Numedal Fjellstyre har vi mottatt følgende svar / kommentar til bloggen om fiskeforbudsvedtaket i Geitvassdalen:
Det er brukt sterke uttrykk i karakteristikken av Øvre Numedal fjellstyre sitt vedtak i styresak 14/18: Forbudssone for stangfiske. I fiskebloggen LARSOGLARS mener de rett og slett at dette er meningsløst. Vi har fornuftige, kunnskapsbaserte argumenter for vedtaket. Derfor en redegjørelse.
Fjellstyret har et samla forvaltningsansvar for jakt, fiske og beite i statsallmenningen. Derfor blir det i vår vurdering kryssende hensyn og i dette tilfellet har vi tillagt villreinens muligheter for frie trekkveier avgjørende betydning. I forhold til vårt ansvar for den tradisjonelle bruken av vidda og bruksretten, er dette et tyngre argument enn sportsfiskernes ønske om «jakten på tidlige gytevandrere» (se Lars Nilsen sitt innlegg). Området ved Lågaros og ved Skjerhøl har smale sund som villreinen har brukt i tusener av år. Vi er selvsagt også kjent med at fisket er godt i osene. Men siden villreinen er en ansvarsart for Norge og har en helt sentral plass på Hardangervidda, må enkelte ganger andre hensyn vike. Mange mener at villreinen i stor grad er «satt på bås» og tiltak må gjøres.
Det er også en samfunnsoppgave jegerne har å holde villreinbestanden på et riktig nivå. Derfor må det tilrettelegges for muligheter for felling. I dette arbeidet samarbeider rettighetshaverne og hvis reinen kommer over Lågen i Geitvassdalen, vil den i mange tilfeller trekke nordover og siden vestover. Dette kan bidra til mer stabil og forutsigbar jakt. Bedre sirkulasjon av rein på vidda imøtekommer derfor samfunnets ønske om bedre og mer stabil felling. Området er et knutepunkt for god villreinforvaltning.
Grunnen til at denne saken kom opp på styremøtet i februar, er at en 5-årig periode med fredningssoner er avslutta. I dette området har jegerne ensidig måttet finne seg i omfattende reguleringer og forbud mot jakting i tiden 20.8.-5.9. Hensikten har vært å gi dyra ro slik at de fritt kan trekke over Numedalslågen. Til mange jegeres store frustrasjon. Dette skal vurderes igjen og styret vil behandle saken i mai.
Også omfattende forbudssoner mot telting har vi hatt i 25 år. Andre kan telte fritt. Denne forskriften står fast og det har ikke kommet antydninger om endring. Derfor er det ikke nytt at dette strategisk viktige området er gjenstand for reguleringer.
I blogginnlegg og på sosiale medier fremkommer det usaklige og feilaktige påstander og vi akter ikke å ta del i denne debatten. Men vi undrer oss over at det ikke innhentes mer kunnskap før påstandene kommer på trykk. F.eks. at det brukes fire-hjulinger av oss. Denne typen kjøretøy er forbudt i Hardangervidda nasjonalpark og ikke observert der inne. Heller ikke privat helikopterbruk er det vi som godkjenner. Det er uttrykk for dobbeltmoral når det fra sportsfiskere fremheves nostalgiske beretninger om hvor flott det er å gå inn til Skjerhøl, mens slike sider av ressursbruken holdes tilbake. Vår forvaltning blandes også sammen med de private aktørenes virksomhet og fiske. Det er flere private vann i området og hvordan disse forvaltes, er ikke innenfor vår påvirkning. Kjøring på slepa mellom Solheimstulen og Vegarhovd/Lågaros er strengt regulert og de bruksberettigede har en tur til jakt og en tur til fiske hvert år. Med store villreinkvoter blir det selvsagt mer ferdsel. I år blir det antakelig lav kvote og følgelig mindre behov for utfrakting av kjøtt.
Hjemmelen for vårt vedtak finnes i fjelloven som vi forvalter etter. Vi mener at et slikt vedtak er innenfor den fullmakten styret har. Opp igjennom årene er mange reguleringer gjort i forhold til fiske. Om det kommer en ankesak og den blir sendt til Miljødirektoratet, vil det være en viktig prinsipiell avklaring som vi selvsagt er spent på utfallet av, men som vi lojalt skal følge opp.
Hvorfor har ikke fjellstyret vurdert andre, mindre kontroversielle tiltak? Som regulering av telting på lik linje med det villreinjegerne må avfinne seg med? Vi har ikke hjemmel til det. Friluftsloven styrer den frie ferdselen. Egen forskrift styrer villreinjegerne.
For oss har «føre-var-prinsippet» i Naturmangfold-loven vært avgjørende. Vi er ikke ute etter å «ta» ei enkelt gruppe. Båndlegging av de bruksberettigedes frie ferdsel bør være bevis for dette. Flere tiltak kan bli aktuelle fremover for å sikre villreintrekket i Geitvassdalen. Dette er det overordna hensynet.
Rødberg, den 8.3.18.
Vebjørn Håvardsrud /s/ Hans-Jørgen Jahren /s/Styreleder Sekretær
