Kilometervis av potensielle gytebekker og oppvekstområder for ørret ble preget og delvis ødelagt av tømmerfløting. Tiden er inne for å sette de tilbake til naturtilstanden! I helgen forvandlet en dugnadsgjeng i Drammens Sportsfiskere bekkestubben mellom vannene Dypingen og Sandungen i Finnemarka fra en steril livløs sildrebekk til noe som vil bli et viktig produksjonsområde for kommende ørretgenerasjoner.
Tidligere var trær norges viktigste naturressurs. Allerede på slutten av 1600-tallet begynte tømmerdriften å bli big business. Så hardt gikk det ut over skogen at det på slutten av 1700-tallet visstnok ikke fantes et eneste tre igjen i Østmarka utenfor Oslo.
Hva gjør du når du står midt i skauen med en haug med tømmer og det renner et vassdrag ikke langt unna, et vannsystem som i prinsippet kan fløte stokkene hele veien ned til saga som omgjør stammene til verdifull plank? Jo, modifiserer bekkene og elvene i vassdraget slik at tømmeret på lettest mulig vis kan bruke vannveien nedstrøms! Slik ble hundresvis av bekkeløp og elvestrekninger på Østlandet rettet ut og kanalisert uten tanke på konsekvensene for ørreten, som brukte disse som gyte og oppvekstområder.
Bekkeløpet slik det så ut før ut grabben satt sitt første tak i det gamle bunnsubstratet.
Tømmerfløtingen er historie. I Trysilelva gikk den siste fløyten i 1991, i Glomma i 1985, i Haldensvassdraget i 1982, i Nordmarka i 1981, i Arendalsvassdraget i 1971 og i Drammensvassdraget i 1969.
Jo bedre egnet bekker og elveløp ble gjort for tømmerfløting, desto dårligere egnet ble de for ørretens reproduksjon. Fortsatt preges nesten alle de tømmerregulerte vassdragene av en svunnen tid, men i Drammensmarka er det store ting på gang. I helgen ble den 150 lange bekkestubben mellom Dypingen og Sandungen forvandlet fra en gjengrodd elvestrekning i sin tid kanalisert for tømmertransport til i framtiden å bli en viktig gytebekk og oppvekstområde for ørreten i Sandungen.
Plantegning for den kommende elvestrekningen
For ti år siden ble det gjort habitatforbedrende tiltak i elva mellom Sandungen og Glitre, men i helgen var håndkraft, spader og hakker erstattet med gravemaskin. Et stort lass rullestein samt tonnevis med gytegrus var allerede på plass da dugnadsgjengen troppet opp lørdag morgen, og i løpet av helgen ble den homogene bekkestubben forvandlet til et levende elveløp.
Borgar Pederesen instruerer dugnadsgjengen før arbeidet settes igang
Arbeidet var planlagt og ble ledet av Borgar Pedersen i Drammen Sportsfiskere og er en del av strategien for å slutte med settefisk fra anlegg og heller satse på naturlig reproduksjon. I vann og tjern det ikke finnes reproduksjonsmuligheter vil arbeidslagene i Drammensmarka heller overføre villfisk fra overtallige bestander født på skauen heller enn å sette ut pelletsfisk.
Rullesteiner ble lagt i bunn av de tre nye kulpene som ble etablert
I løpet av høsten kan du høre og se mer om hvordan Drammensfiskerne søker i en retning som er i tråd med moderne fidskeforvaltning og EU`s vanndirektiv. Det blir både innslag på VGTV og foredrag på REVIR i Oslo.
Søndag ettermiddag var bekkeløpet endret og grunnlaget lagt for at det igjen skal bli et levende økosystem.
Lars N
