2. september la jeg ut en blogg med tittelen ”Hva skjer i Hemsedal?” Bakgrunnen var et bilde av en feit ørret på 1,8 kilo jeg hadde fått tilsendt av en kompis. Fisken var tatt i fluesonen nederst i Hemsila. Fettfinnen var klippet og ryggfinnen hadde en knekk, et tydelig tegn på at fisken ikke var født i elva, men på et settefiskanlegg.
Jeg har levd i den tro at utsettinger var noe man sluttet med i Hemsedal i forbindelse med innføring av fluesoner, fangstbegrensninger og størstemål rundt årtusenskifte. I foredrag og filmer har jeg brukt elva som eksempel på vellykket forvaltning basert på villfisk. Da jeg tydeligvis har levd i en villfarelse, avsluttet jeg blogginnlegget med å be Hemsedal Elveeierlag om en redegjørelse om hvor mye settefisk som er satt ut i Hemsila siden det nye regimet ble innført.
Jeg har foreløpig ikke fått noen tilbakemelding fra Elveeierlaget. En som derimot ikke nølte med å kommentere innlegget mitt var Tor Grøthe – primus motor i Hemsila de siste 20 årene og sjef for ”Ørretens Rike”. Innimellom vrede, beskyldninger og forsøk på sarkasme, kom det fram opplysninger som belyste spørsmålet jeg stilte. Da mange som er interessert i temaet ikke er på Facebook eller har fått med seg kun bruddstykker av hans tirader, har jeg plukket ut noen sitater som belyser (eller forvirrer) saken. For orden skyld har jeg delt de opp i tre temabolker:
Angående utsettinger i fluesonen:
“Alle vet at Hemsedal i alle årtider har satt ut større fisk frem til slutten av 90’talet. Etter dette har det i alle årtider blitt satt ut 2 og 3-somrig fisk, pluss noen 3 åringer i blå sone i Hemsil de senere åra. Noen få år, med kollaps i settefiskanlegget i Hol, har det kun blitt satt ut 2-somrig fisk. I nedre del av fluesona, fra Eikredammen til Ulsåk, har det ikke blitt satt ut fisk siden slutten av 90’talet.
“Fra ca. 1998-2007 ble det satt ut «litt» fisk fra fisk som vi tok rogn fra i Hemsil, og tilførte fluesonene. Vi har INGEN kontroll på hvilke gener disse stammer fra. Men mest trolig en god sammenblanding fra settefiskanlegget i Høvet.“
“I det aller meste av våre lakseelver, så bedriver man stamfiske, for å øke muligheten for produksjon. Man forvalter frem bærekraftige stammer med de gener som skal bære elven videre til våres fremtidige generasjoner. Dette gjøres også i utallige ørretvann og elver… I Hemsil har man brukt dette som et middel for å fremskaffe en bedre fiske elv. I fluesonene i Hemsil, og da spesiellt i de nedre deler. Vi frakta de befrukta rognkorna til Norsk Avlsstasjon for fjellaure til Høvet, deretter tok arbeid til med klekking og oppforing i Høvet. Fisken kjøpte vi tilbake som 1-2 eller 3-somrig fisk. Alle fiskene vart fettfinneklippa, for at vi skulle kunne registrere gjenfangst senere! Dette var ei satsing i åra etter at Hemsil var utfiska, 1998-2006, for å få den stedegne bestanden i raskere vekst i Hemsil. Hvor mange slike fisker som har bært elva videre er vanskelig å si.”
I sitt første innlegg hevder Tor Grøthe at det ikke er satt fisk siden slutten av 90-tallet. I det neste ble det satt litt fisk i perioden 1998 – 2007. Deretter beskrives utsettingene som ei satsing for å få den stedegne bestanden i raskere vekst. Opplysende? Tja! Forvirrende? Absolutt!
Kan noen fortelle hvor mange ørretunger ble satt ut i den nedre fluesonen fra 1998 – 2007?
De samlede utsettingene
Det eneste offentlig tilgjengelige dokumentet som sier noe om omfanget av utsettingene i hele Hemsilvassdraget er Driftsplanen til Fiskeforeningen for perioden 2007 – 2011. Her planlegges utsetting av 2000 3-somrig fisk i Hemsilas sentrumsnære områder fra Moen Camping til Tuv, og det samme antallet i Hemsilas øvre løp: Grøndøla og Mørkedøla. Summen på ”satsingen” er estimert til litt over en million kr. Driftsplanens intensjoner står i skarp kontrast til det Tor Grøthe skriver om omfanget av utsettingene i et av sine innlegg:
”Jeg vet at fiskeforeningen pluss/minus har kjøpt fisk for 40-100.000- dei siste ca. 20 år… Dette inkluderer også utsettingen i noen fjellvann, pluss noen få tjern på veien opp mot Lykkja”…Ved Hemsil sin del av fiskeforeningen sitt ansvarsområde, blir det satt ut noen hundre fisk hvert år av 3-somrig/årig fisk, år om anna noen flere hundre 2-somrig fisk. Men ikke mye”.
Settefiskens opphav og genetikk
Det er framkommet at Fiskeforeningen / Elveeierlaget sitt stamfisket i 2008 og 2009 ble foretatt i et vassdrag som ikke har noen forbindelse med Hemsila. Rogn og melke herfra har dannet grunnlaget for settefisk til de blå sonene (”turistsonene”) i Hemsila. En slik praksis er mot alle offentlige forordninger om settefisk, noe vi skal komme tilbake til i et senere innlegg. Grøthe har imidlertid kommentert også denne siden av saken:
“Så langt det lar seg gjøre settes det ut fisk som vi selv har produsert. Men, utsettinger av 3-åringer er vi ikke så nøye med, om de kommer fra Hestanåne, Stolsvann eller Tunhovd spiller ingen rolle for oss. Dette er fisk som ikke klarer å tilvenne seg det naturlige næringsgrunnlaget i vassdraget på noen måte, og de har gjennom våres stamfiske aldri blitt registrert i gyteområder.”
“Vær klar over en ting. Stedegne arter kan ha negativt nedarva egenskaper. I all forskningssammenheng, kan det derfor også være viktig med innblanding av nye gener. Det er slik naturen har klart å formere seg, og blitt sterk. Slik foregår utviklingen for oss mennesker, for sterke dyr og viltarter, og kanskje kan det og ha positive effekter på enkelte stedegne stammer av fisk? Jeg tror det, hva tror dere?”
“Kravene til utsetting har blitt strengere med åra, og derfor har fiskeforreningen fanget Hemsil ørret, og stryket denne, for så å sette små fisk tilbake i elva. Dette for at den stedegne stammen på et tidspunkt skulle få muligheten til å vokse seg større fortere. Det må poengteres at vi i flere år på slutten av 90’talet og frem til ca 2006 bevisst strøk Hemsila fisk, og satte de stedegne genene tilbake i elva som 1-2 og 3-somrig fisk. Pollesien ved å fore de til 3-somrig er at overlevelsen etter utsetting øker betydelig! Vi stryker fisk, sender befrukta rogn til Hovet, og de forer den fram for oss. Verre er det ikke.”
Så er vi kanskje blitt litt klokere på hva som har foregått i Hemsedal en periode vi trodde dette var villfiskens rike.
Samtidig er vi blitt mer forvirret og undrende, noe som ble ytterligere forsterket etter følgende informasjon jeg nylig mottok fra Erik Garnås hos Fylkesmannen i Buskerud, en instans som fram til 2010 skulle ha mottatt rapporter om all fiskeutsetting i fylket:
«Regulanten har ikke utsettingspålegg i Hemsil som følge av vassdragsreguleringen. Utsettingen har derfor vært gjennomført på frivillig basis i regi av fiskeforeningen. Det jeg sitter på av opplysninger, viser at det ble satt ut 2-årig og flerårig ørret i Hemsil (inkludert Mørkedøla og Grøndøla) i perioden 1997-1999. Videre ble det satt ut 2-3 somrig ørret i 2000 (4000 stk) og i 2001 (2000 stk). De fiskeribiologiske undersøkelsene som ble av gjennomført i 1999-2001 (LFI,Univ. I Oslo) konkluderte med at det ikke var behov for utsetting av fisk i elva. Jeg har heller ikke dokumentasjon ved en rask «research» i våre arkiv, at dette har skjedd etter 2002. Utsettinger etter 2002 må i så fall ha skjedd uten at vi har opplysning om det. I de utsettingsoversiktene jeg har sjekket fra Hovet Fiskeanlegg finner jeg heller ikke at Hemsedal Fiskeforening har kjøpt fisk (f. eks for 2004 og 2006). Etter det vi kjenner til med utsettingstillatelse fra Fylkesmannen, skal det ikke være satt ut fisk i Hemsil etter 2002-2003.»
Behovet for en oppklaring er definitivt på sin plass!
Lars Nilssen
.
