To varmegrader, vind fra nordøst, regn uten et minutts opphold; det var føret som skulle til, for å få fart på fjærmyggen! Det er såvisst ikke første gang i fluefiskehistorien noen opplever panservaking i fuktig, iskaldt møkkavær, men selv om jeg har vært med på det før: Å ha 10 – 15 ørreter nivakende på kastehold i timen mellom 21 og 22 var det siste jeg hadde forestilt meg da jeg var på vei i går kveld, en tur for bare for å sjekke at jeg ikke gikk glipp av noe som helst; en luftetur mer enn en fisketur …
Mageinnholdet til den ene av de to fiskene jeg beholdt forteller hva som forårsaket den intense vakingen:
Fjærmyggpupper!
Dietten var ensidig, men den 45 cm lange ørreten kan definitivt ikke anklages for spisevegring! Det kunne heller ikke mange av dens brødre og søstre.
Såååå latterlig intenst å oppleve årets første balubavaking 🙂
LN
