Storørretstammen i Bandak i Telemark er unik. Gjennomsnittsvekten til de registrerte storfiskene, som gyter i Tokkeåi, er fem kilo. Det holder til pallplassering blant norske storørretstammer. Nå skal det undersøkes om genene til gigaørretene er annerledes enn deres langt mindre artrsfrender i samme innsjø.
Genundersøkelser krever kroppsvev, og det holder ikke bare å undersøke et knippe fisker, det trengs et par titalls. Brorparten av det materialet forsker Åge Brabrand ved LFI i Oslo, som gjennomfører studien i regi av NINA/Lillehammer, trenger for å trekke holdbare konlusjoner, er skaffet fra fisker som ble fanget på stang eller garn før fiskeforbudet i Bandak trådte i kraft for et par år siden,. Dette ble vedtatt som et ledd i å styrke den sårbare stammen. For å være sikre på å skaffe det resterende, ble det i august gjennomført et begrenset garnfiske. Den avbildete kjempen på 9,5 kilo var en av ni fisker som gikk i maskene. Garnfisket er nå stoppet. I den grad det trengs mer forskningsmateriale, satses det på at dette hentes av gytefisk som tas på stang, og som settes tilbake i Tokkeåi, hvor stammen gyter nå på høsten.
Avisa Varden hadde i dag en stor artikkel om den unike storørretstammen, dens trusler og de tiltak som nå er under oppseiling for å styrke den. Artíkkelen kan du lese i disse to pdf-filene:
Vil du vite mer eller holde deg oppdatert om hva som skjer med den uike stammen og prosjektet for å styrke den, sjekk:
LN
