Nasjonaldagsfisken steg rolig og bestemt opp mot overflaten og slurpet i seg min imitasjon av en Lephlebia Marginata Dun kl 13.17.
Etter en tropisk regnskur over de sørøstlige delen av osloskogen fulgte et kvarters stillhet før solen brøt gjennom skylaget.
Det var bryteren som startet en fåtallig, men delikat klekking av den store myrdøgnflua.
I en kort time var det akkurat nok duns på vannet til at ørreten skiftet diett fra øyenstikkernymfer langs bunnen til døgnfluer i overflaten.
36 cm lang og 550 gram tung; ingen gigant, men stor nok i massevis. En bronsebrun, vel proposjonert ørret født i utløpsbekken og som endte sitt fiskeliv som middag på den forestående pinseaften.
Årets første ørret på tørrflue er alltid like digg.
Nilssen
