Sjur G Hasselgård , navnet bak ketchupflaskedupphistorien vi publiserte i høst, har sansen for uortodokse metoder.
Her presenterer han en desperat meitefiskerløsning på Vulgatahelvetet:
«Beregningen om hvor combi-campen burde plasseres for å unngå overoppheting i morgensola var elendig, og foretatt i animert tilstand kvelden før. Slikt straffer seg. Haukesjø lå som vanlig speilblank uten et vak da jeg ble kokt alt for tidlig. Selv for en markfisker er det deprimerende når vannet ikke viser tegn til liv, men jeg fikk stablet meg på beina og hadde godfølelsen allerede i første kast fra Gunnarodden. For å hoppe over alle detaljene – det var ikke tegn til liv gjennom flere timer. Jeg begynte å lure på om det var like bra å dra hjem igjen da jeg hørte et kjempeplask et stykke unna. Bever? Neida, sekunder etter plasket det igjen fra samme kanten, og like etter flere ganger litt til høyre. Det hørtes ut som pen fisk, og i løpet av det neste kvarteret ble det som vanligvis ser ut som en fiskeløs liten innsjø til et fantastisk skuespill av grådig fisk og digre døgnfluer. Sjokkert over størrelsen og antallet på både fisk og fluer, og som så ut til å gi blaffen i alle forsiktighetsregler, rotet jeg gjennom sekk og lommer etter boksen med lite brukte hjemmelagde fantasifluer. Den lå selvfølgelig hjemme. Med lettspinnstanga kunne jeg i det minste ha presentert en av dem med dobbe! Den store skjelven satt inn og jeg innså at jeg ikke hadde sjanse uten en imitasjon.
– Hei! Har du fått noe?!
Jeg skvatt nesten i buksa da to ivrige fluefiskere kom ut av skogen og gikk rett på sak mens jeg satt med lav underkjeve og siklet. Hvor lenge har det vært klekking og kjenner du dybdeforholdene? Jeg bidro så godt jeg kunne og spurte om de muligens hadde en vulgataimitasjon å bomme bort til gjengjeld? Tallrike lommer ble saumfart og bokser med mange velegnede fluer ble raskt puttet tilbake igjen, før jeg med skeptiske blikk fikk velge fra en flueboks der utvalget var sterkt preget av å være annenrangs. De gode fluene hadde de ikke fler av enn de kunne trenge selv tydeligvis. Jeg valgte derfor en av de mest upassende og mest pjuskete fluene, en liten og dårlig bundet «Superpuppan» i beige og oliven, og takket så mye.
Så skar jeg bort alt av hår og tråd, lette i vannkanten til jeg fant en av døgnfluene som var i full vigør, tredde den forsiktig på kroken gjennom ryggpartiet rett bak hodet med krokspissen opp. Den så ut til å tåle kroken bedre enn mark. Første kastet var spennende selv om jeg forsøkte å kaste så mykt som mulig. Ville den skjøre kroppen rives av? Neida! Det tok bare noen sekunder etter at bølgene fra dobba hadde lagt seg før den første fisken lot seg lure.
De store ørretene fikk jeg ikke, men 3 fisk som veide en kilo tilsammen ble det med den improviserte metoden. Jeg takket selvfølgelig så mye for at de hadde gitt meg en god flue da jeg møtte dem fiskeløse med gjørmete vadesko på parkeringsplassen etterpå. Fikk ikke noe konkret svar da jeg spurte om bindebeskrivelse, og utbroderte at mønsteret heretter ville ha hedersplass i min flueboks.»
«Ikke gjør dette selv uten å ha konsultert med myndighetene rundt spørsmålet om lovligheten av å fiske med annet levende agn enn mark.» 😉
Sjur G. Hasselgård
Origosonen Fiske-Foto
http://ff.origo.no/
