Omsider! Endelig en vindstille dag. Og ikke nok med det. Nattefrost paret med en ettermiddagsol varm nok til å gå i t-skjorta, er erfaringsvis høstens beste fiskevær for ørretjakt med flue i skogens stille vann.
Visst var det vakkert. Bare å slippe det uavbrutte suset fra vinden som har vedvart i uker, var nok til å trives – og ikke minst få tilbake den evindelig troen på at NÅ, IDAG, skal det høstfisket som vi har ventet på de siste ukene, omsider starte. Det fisket hvor du snoker langs breddene og jakter på ryddefisker, som mesker seg i stankelbein, maur, mygg, biller og diverse småkryp, som etter nattefrosten våkner til til liv igjen og havner på vannet.
Men neida. Dagens rapport fra vår medarbeider i felt (undertegnede) kan melde om ubrutte vannflater selv i tjern stinne av småfisk! Ja, det var nesten fascinerende dødt. Dagen føyet seg dermed inn i rekken av årets bomturer i Oslomarka, et år med så lite vaking og overflateaktivitet at en skulle tro det er skjedd noe alvorlig galt med insektslivet.
Men så er det bare 21. september. Vi har en måned igjen før sesongen er slutt.
Ni
