Etter tre døgn på besøk hos søta bror, måtte jeg komme på rett kjøl.
Put & Take og grisesvære regnbuer er ikke virkeligheten. Det er en tegneserieverden.
I dag ventet jeg fire timer på at det skulle vise seg fisk i overflaten. Så vaket det intenst i sju minutter. Jeg knep årsbeste – en, det jeg vil definere som en vakker fisk, på 44 cm – en gromørret til Nordmarka å være.
Så ventet jeg fire timer til, uten at det skjedde noe som helst:
Akkurat like herlig og frustrerende som fluefiske er og skal være… 🙂
Og til alle dere som skryter på dere kilosfisk:
En ørret på kiloen er ca 46 cm! – 4 cm unna halvmetern!
Min lett torpedoformede krabat veide trolig ca 800 gram med sine 44.
Jeg våger herved påstanden at 9 av ti «kilosfisker» er maks av samme kaliber som den jeg knep under dagens korte vakperiode.
Viktig? vel… det er noe magisk ved å bikke kilo`n 🙂 – iallfall i Oslomarka. Å føkke med det er som å banne i kirka!
