Lenth og jeg er uenig om mye, men når det kommer til Lyr, snakker vi SKIKKELIG konflikt! Av en eller annen grunn har jeg fått det for meg at Lyren er en usedvanlig sprek kar, hvilket Lenth hevder er sludder og vås. Sant skal sies; Lenth har tung erfaring som saltvannsfisker, noe jeg ikke kan skryte på meg. Derfor så vakkert å lese beretningen til Morten Andre Bergan om hans Bælfeitlyr på hele 10,75 kilo og stutte 97 cm.
Å benekte Lyrens kraft etter dette er umulig! Bælfeitkonkurransens åpne klasse hardner til!
Morten forteller når, hvor og hvordan :
For å gjøre en kort histore rundt fangsten lang:
Telefonen ringer mens jeg sitter og glaner på Champions league kamp en aprildag i 2008. En kompis skal prøve lyren, og lurer på om jeg vil joine.
«Næsj, gidder ikke, ikke idag, skal se kamp»…..er svaret han får.
Nyeste AOF ligger under bordet og kampen åpnet litt kjedelig, så jeg begynner å bla litt.
Hopper fort til Lyrlista i konken, og kjenner at suget etter storlyr tar tak i skrotten.
Derrmed er det springmarsj i kjellern og fram med stæsjet.
Ankommer fiskeplassen i 2200-tiden. Det er i ferd med å skumre.
Vi står der og kaster , men ingenting skjer i løpet av de første 20 minuttene. Helt dødt.
Klokka nærmer seg 2230, og jeg flytter meg litt til en spot, som har levert min hittil største lyr på 7,4 kg, fra 2007. Denne spot`en har i tillegg gitt meg langnese og skjegget i postkassa, der store dyr har tømt snella og slitt snøret rett av. Bunnen er mildt sagt ukurant.
Nye, mekaniske kast foretas. Hmm…lyset er riktig nå, tiden burde være riktig for å få kontakt med storlyren.SÅ SKJER DET! Klokka 2235 ca skvaler det skikkelig, rett utafor meg. EN GIGALYR! Vanligvis når dette skjer har jeg nettopp kastet ut, og ikke muighet til å få fisket på disse som viser seg. Et par sekunder med nøling, så er som oftest fisken unna det enorme skvalet.
Men ikke idag.
I dag skulle det klaffe slik, nemlig, at sluken min, forøvrig ei Møresild 32 gr blank med svart rygg, bare var meter Og hvert sekund nå skulle sluken passere de kvadratmeterne der jeg så fisken….
PANG!
Det smalt i stanga. Fisken tok 10 meter fra meg, og med null minne på snøret ble det sabla rykk.
Det ble bare enormt tungt, mens jeg så snøret flerre sidelengs bortover vannet.
Hva i huleste…?
Før jeg visste ordet av det så satte dyret igang et utras av en annen verden. Jeg har ikke opplevd maken, selv ikke i elva med storlaks i den andre enden.
Jeg rekker ikke summe meg før (tja) maaaange meter snøre er borte, og jeg begyner å skimte backingen (ca 5 meter med 0.30mm mono) på snella.
Og bremsa står innstilt på KNALLHARD! Instinktet mitt sier stor lyr, veldig stor lyr, godt over pers. Vurderingsgrunnlaget mitt er mange lyr rundt 6-7 kg, og dette er kjennes betydelig større ut.
YIAKS!
I panikk legger jeg håndmakt på spolen for å stoppe dyret…..og (puh) det stoppet.
En febrilsk innpumping a la havfiske starter, men det varer ikke lenge før det ekslpoderer igjen, og jeg er på kjøret nok en gang.
Slik fortsetter det gang på gang, og utrolig nok greier jeg å stoppe fisken hver gang. Takk Gud for det.
Kampen har holdt på i et ukjent antall minutter, og jeg opplever alle sinnstemninger som finnes. Enorm lykkerus når jeg vinner meter og fisken ikke stagger i bunn. Desperat, panikkartet angst når den raser og jeg kjenner at det gnisses mot skarpe steiner. . tanken på sjokkfortommen på 0,56 mm Trilene Big Game roer meg heldigivis litt.
Så kommer det store øyeblikket. Fisken bryter vannflata….HERREGUD FOR ET DYR!!!!
Heldigvis har fiskekompisen ankommet Ground Zero, og foretar en kontrollert, udramatisk håving (dvs bortsett fra at jeg står og hyler og skriker som en tulling da)
For en fisk. For en lyr.
