Månen på hell, sommervarme og glimrende forhold.
Vindstille og vakre soloppganger. En eim av forråtnelse langs breddene i det sola går opp i øst. For første gang i mitt fiskerliv har jeg opplevd så store forekomster av et insekt at det stinker!
I går stinket soloppgangen i Jotunheimen. Kilovis av råtnende insekter dannet en eim av nederlag langs breddene. (Vaket i høyre bildekant var et av de få jeg så på to døgn.
Hundretusener av Bibio pomonae dannet insektstepper selv midtfjords på høyfjellsvannene i Jotunheimen de siste dagene. Allikevel så jeg bare et snes vak selv om halvparten av ørretene vi fikk var propp fulle av russefluer. Ørreten tar dem etter at de har sunket, og fiskekompiser som har skjønt det hadde suksess på Hardangervidda i forrige uke.
Men å blindfiske med søkkabibio i et stort fjellvann med få fisker er ulidelig kjedelig, og det gjorde ikke saken bedre at et par trehektos valgte flua jeg brukte som dupp heller enn søkkabibioen som dinglet under en steaking caddies # 10.
Stinne av Bibio, men disse valgte heller ei oterflue enn min druknede imitasjon
Det hjalp litt da et nydelig tjern under tregrensa leverte både vaking og take, men allikevel: Det ble atter en bibiobom!
LN
